Fra januar 2023 endres en rekke skatter og avgifter som kan ha stor påvirkning for din personlige økonomi. Vi tar for oss de viktigste punktene nedenfor.
Dette skjer i januar 2023:
- Formuesskatten: Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,5 millioner kroner til 1,7 millioner kroner. Det betyr at flere med lav formue slipper å betale formuesskatt. Samtidig øker regjeringen formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent, så de som har en formue på over 1,7 millioner kroner må betale mer.
- Trinnskatten: Regjeringen reduserer innslagspunktet for de øvre trinnene og skrur opp skattesatsene. Inntekter over 643.000 kroner blir skattet høyere enn tidligere. Regjeringen innfører også et femte trinn, som har et innslagspunkt på 2.000.000 kroner, og en sats på 17,4 prosent.
- Frikort: Frikortgrensen øker fra 60.000 kroner til 65.000 kroner neste år.
- Fagforeningskontingent: Regjeringen øker fradragene for fagforeningskontingent fra 3.850 kroner til 5.800 kroner. I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt at de vil doble fradraget fra dagens nivå. Det vil si at fradraget skal opp til 7.700 kroner.
- Fradrag på gaver: Tidligere har du kunne fått fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på 50.000 kroner, men dette blir nå redusert til 25.000 kroner.
- Gevinst og tap på aksjer: Fra nyttår vil oppjusteringsfaktoren for aksjer bli økt fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skatten du må betale for utbytter og realiserte gevinster på aksjer vil øke, mens fradragene du kan kreve for tap på aksjer også vil øke.
- IPS: Regjeringen endrer det maksimale beløpet du kan spare i individuell sparing til pensjon (IPS) fra 40.000 kroner til 15.000 kroner.
- Aksjesparing i selskap: Solberg-regjeringen ville stimulere til at flere ansatte kunne kjøpe aksjer i selskapet de var ansatt i. Derfor økte de flere ganger den skattefrie fordelen ansatte hadde ved kjøp av aksjer til underkurs. Støre-regjeringen avvikler ordningen, med bakgrunn i at ordningen hovedsakelig kommer personer med høy inntekt til gode, og at de mener avviklingen vil ha en fordelende effekt.
- CO₂-avgift: Avgiftene på utslipp av klimagasser vil øke. For bensin vil CO₂-avgiften øke med 28 prosent, fra 1,37 kroner til 1,78 kroner per liter.
- Tobakk: Regjeringen øker tobakksavgiftene med 5 prosent.
- Tax-free-kvoten: Regjeringen har endret tax-free-kvoten, slik at det ikke lenger er mulig å bytte ut tobakkskvoten med alkohol.
Høye strømregninger og økte renter har allerede tatt et innhogg i nordmenns økonomi. Dette kommer flere til å merke fremover. Økonomikommentator Kjetil Staalesen forteller til Dagsavisen at han er bekymret for de som ikke har noe forbruk å kutte i.
«Jeg er genuint dypt bekymra for de som ikke er en del av middelklassen. Det er mennesker som har hatt det ordentlig tungt i 2022 og som kommer til å ha det i 2023. Det er de som ikke har mulighet til å justere om på forbruket sitt fordi de allerede lever på marginen. Det er det altfor mange som gjør, men samtidig kanskje ikke mange nok til at de blir lytta til».
Kjetil Staalesen til Dagsavisen
Samle dyre smålån i et nytt boliglån!
- Helt gratis og uforpliktende lånesøknad
- Spar tusenvis av kroner hver måned
- Sletter inkasso og betalingsanmerkninger
